Barnas sukkerforbruk – et skjult helseproblem vi må ta på alvor

 Det er en tanke som får meg til å grøsse: Ville jeg latt barna mine drikke en flaske brus til frokost?

Selvfølgelig ikke. Likevel har vi i årevis gitt dem frokostblandinger, yoghurter og brødskiver med pålegg som inneholder like mye – eller mer – sukker enn nettopp en brusflaske.

Mange foreldre tenker på sukker som noe man spiser i helgen, i form av lørdagsgodt og bursdagskaker. Men sannheten er at mesteparten av sukkerinntaket til barn kommer fra hverdagsmaten. Ifølge forskningen har over 80 % av ferdigpakket mat rettet mot barn tilsatt sukker – ofte under skjulte navn som gjør det vanskelig å oppdage. Og ikke rent lite, heller!

Vi vet at for mye sukker kan føre til overvekt og tannproblemer. Men det vi snakker mindre om, er hvordan sukker påvirker konsentrasjon, søvn, energi og mental helse. Stadig mer forskning viser at høyt sukkerinntak kan være en medvirkende faktor til uro, søvnforstyrrelser, mageproblemer og økt risiko for psykiske lidelser. I tillegg til kardiovaskulære sykdommer, diabetes og leversykdom. 

 For mye sukker har også vist seg å kunne skape inflammasjon i hjernen, som igjen påvirker hukommelsen!!

Så hvorfor er vi ikke mer bevisste?

Et samfunn hvor sukker er normen

I barnebursdager får vi servert kaker, boller, saft og godteri i én stor pakke. I barnehagen deles det ut is på varme dager. På fotballtrening får barna en kjekspakke eller sjokolademelk. Sukker er ikke en sjelden nytelse – det er en konstant del av barndommen.

Foreldre som forsøker å begrense sukkerinntaket, blir ofte møtt med kommentarer som: «Men litt må da være greit?» eller «Det er jo synd på barna hvis de aldri får kose seg!» Problemet er at vi har en kultur hvor sukker er blitt så vanlig at vi ikke ser hvor mye det faktisk utgjør.

Vi trenger et skifte. Ikke et strengt forbud eller sukkerpoliti, men en felles bevissthet rundt hvorfor og hvordan vi kan redusere sukkerinntaket – uten å gjøre mat til en kamp.

Hvordan kutte ned på sukker uten å skape forbud?

Endringen starter hjemme. Vi må lære barna våre hva mat gjør med kroppen, ikke bare at noe er «sunt» eller «usunt». Dersom de selv forstår hvorfor dette er viktig - at det ikke handler om utseendet, tenner eller strenge foreldre - men at dette er et Spennende, forvirrende og viktig tema som dere skal lære mer om sammen - er det mye enklere å gjøre denne endringen i felleskap. 
Her i hus har vi en godteskuff som barna veldig enkelt kan nå, full av godis. Ingen forbud - men de har null interesse av å snike til seg noe derifra , da det ikke er hverken forbudt eller Spennede. De vet at det er en "innimellom" skuff. 

vi lærte nemlig om dette sammen: Her er noen tips -

 • Les ingredienslistene sammen med barna. Vis dem hvor sukkeret skjuler seg.

 • Gjør små justeringer. Bytt ut smaksatt yoghurt med naturell og litt honning. Bland frokostblanding med havregryn. Lag mer mat fra bunnen av. Få med deg barna på å lete etter bedre alternativer og vær åpen for prøving og feiling

 • Behold godteri som en del av livet – men i kontrollerte mengder. Godteri kan være en lørdagsglede, ikke en daglig vane. I stedet for en stor pose eller skål, gi de en tallerken med bær , frukt, nøtter, popcorn - og litt plass i midten til noe godis (velg selv antall)

 • Lær barna om «glukoseklær». Forskning viser at sukker gir mindre blodsukkersvingninger når det spises sammen med fett eller protein. En sjokoladebit med nøtter etter litt yoghurt eller en middag, metter og påvirker kroppen annerledes enn en sjokolade alene.

Når vi inkluderer barna i prosessen og lar dem være med på endringene, ser vi en naturlig tilvenning. Mange opplever at barna får mindre søtsug når de kutter ned på sukker. Enkelte foreldre forteller at barna deres til og med glemmer å be om lørdagsgodt! (Der har vi mange personlige erfaringer i hus!)

Vi har kunnskapen – nå må vi tørre å handle

I dag vet vi mer enn noen gang om hvor skadelig høyt sukkerinntak er for barn. Likevel tar vi ikke tak i det på samme måte som vi har gjort med tobakksbruk, skjermtid eller fysisk aktivitet.

Som samfunn må vi gjøre det lettere for foreldre å ta gode valg:

 • Barnehager og skoler bør kutte ned på sukkerholdige matvarer og heller tilby næringsrike alternativer.

 • Idrettslag bør fokusere på mat som gir energi, ikke sjokolademelk og kjeks etter trening.

 • Matindustrien må redusere skjult sukker i barnemat og tydeliggjøre innholdet på emballasjen.

Foreldre ønsker alltid det beste for barna sine. Men vi kan ikke gjøre bedre valg før vi vet hva vi faktisk gir dem.

Det er på tide å fjerne skylappene og begynne å snakke åpent om hvordan vi kan gi barna våre et kosthold som bygger dem opp – ikke bryter dem ned.

Hva velger vi for barna våre i dag – og hvilke konsekvenser får det for deres helse i fremtiden?